Det Norske Akademis Ordbok

åndsforlatt

åndsforlatt 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av forlate
BETYDNING OG BRUK
1 
som er uten (høyere) tanker, ideer
; åndløs
; fjern
; tåpelig
; dum
SITATER
  • det åndsforlatte ansiktet sa uten ord: Jeg kjeder meg!
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 193 1947)
  • denne åndsforlatte fusker og kremmersjel
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 168 1942)
  • [vi] forsøkte å fylle en åndsforlatt tilværelse med stadig flere ting
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 65 1989)
  • – Ikke spill åndsforlatt
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • det fattige åndsforlatte liv i det moderne samfunn
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 37 1996)
  • matematikk er åndsforlatt, de fagene som betyr noe, er fag som norsk og engelsk og historie, og der har han ikke sin like
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 137 1997)
  • han smilte på en merkelig åndsforlatt måte
     (Klaus Hagerup Markus og den store fotballkjærligheten 17 1999)
  • det som kunne utkjempes som en kulturkamp, blir i stedet en åndsforlatt konflikt
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
2 
kjedelig
; gudsforlatt
EKSEMPEL
  • et åndsforlatt sted