åndfull
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk geistvoll, jf. fransk plein d'esprit
BETYDNING OG BRUK
1
om person
som i fremstilling kombinerer vektig innhold med elegant
fremføring
| jf. spirituell, åndrik
EKSEMPEL
-
en åndfull foreleser
SITATER
-
han var en åndfuld mand, virkelig vittig
-
en bekjendt aandfuld universitetskamerat av den avdøde
-
åndfulle lyrikere
-
et beåndet menneske treffer man kanskje en gang i løpet av et langt liv; åndfulle personer vrimler det av rund alle kafébord
-
en åndfull mann har sagt at i Norge blir tenkningen født ved et fall i trappen
2
om fremstilling, fremføring e.l.
fengslende og original
| jf. åndrik
SITATER
-
[en diktcyklus] hvor hun i korte, åndfulle trekk skildrer sin utvikling(Nationen 1939/43/3/6)
-
han roste hendes aandfulde opfatning av rollen
-
orakelet i Delfi brukte røkelse av forskjellig art for å sette Pythia i forbindelse med guderne og gi hennes orakelsvar det rette åndfulle og divinatoriske sving
-
den elegante artikkel på avisenes kulturside, impresjonistisk henslengt, elevert og åndfull