Det Norske Akademis Ordbok

"å skjære opp"

15 treff

  • belgflå

    verb flå (dyr) uten å skjære opp skinnet i buken jf. belg ...
  • bensag

    substantiv sag til å sage over knokler med, jf. kjøttsag, motordrevet sag til å skjære opp hvalskjelett før koking ...
  • kaldskjære

    verb det å skjære opp kjøtt etter et det er gått en viss tid siden slakting (og skrotten er blitt kald) til forskjell fra varmskjære ...
  • torvljå

    substantiv ljålignende redskap til å skjære opp gresstorv med ...
  • nøkkelben

    substantiv krageben, hofteben ...
  • brødfjel

    substantiv fjel til å skjære opp brød på ...
  • forskjærkniv

    substantiv større kniv til å skjære opp stek med jf. forskjærgaffel ...
  • kjøttkniv

    substantiv (stor, skarp) kniv til å skjære (opp) kjøtt med, kniv med bredt kort blad og med ender forbundet gjennom et håndtak, så kniv og håndtak har form ...
  • rundrense

    verb rense (fisk) uten å skjære opp buken til forskjell fra flatrense ...
  • toscakake

    substantiv kake med glasur av mandelflak, sukker og smør ...
  • skjærer

    substantiv person som skjærer (noe), person som fører en oppgangssag eller grindsag, person som skjærer korn, person som skjærer (kastrerer) hester, treskjærer, pe...
  • helligbrøde

    substantiv krenkelse av noe hellig, krenkelse av noe som betyr mye for noen jf. blasfemi, krenkelse av helligdagsfred ...
  • spikkefjel

    substantiv fjel til å skjære opp (særlig) kjøtt og fisk på ...
  • setefyll

    substantiv fyll i (stol)sete, personer, publikum som får adgang til eller plasseres i et lokale, kommunikasjonsmiddel e.l. for at det skal vise seg fullt besatt jf. listefyll ...
  • mutter

    substantiv mor, jf. fatter, ...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt