Det Norske Akademis Ordbok

ør

8 treff

  • -or

    suffiks person som utfører en bestemt handling eller funksjon, apparat, gjenstand eller kjemisk forbindelse som har en bestemt funksjon ...
  • or

    preposisjon, adverb ut av ...
  • or

    substantiv tre eller liten busk i slekten or, jf. gråor, svartor, slekt i bjørkefamilien av trær eller store busker med grå eller svartgrå, jevn bark, hele blad, ...
  • -ør

    suffiks person med en bestemt stilling, utdannelse eller et bestemt yrke, person (eller dyr) med en bestemt rolle, funksjon eller egenskap ...
  • ør

    adverb svært jf. ørfin, ørliten ...
  • ør

    substantiv voll, avsetning, banke av sand eller grus (ofte ved elvemunning) jf. elveør ...
  • ør

    adjektiv svimmel, forvirret eller fortumlet i hodet, tung, uklar i hodet etter nyting av alkohol jf. feberør, søvnør, sterkt, kritikkløst, lidenskapelig begeistret,...
  • ør-

    prefiks ...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt