Det Norske Akademis Ordbok

medaljør

medaljør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; medaljøren, medaljører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
medaljøren
ubestemt form flertall
medaljører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[medaljø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk médailleur; jf. medalje og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
person som har som yrke å gravere stempler til preging av medaljer
SITAT
særlig som sisteledd i sammensetninger, muntlig
 idrettsutøver som har vunnet medalje (av bestemt valør eller i et bestemt mesterskap)
 | jf. gullmedaljør