snubler
substantiv
BØYNINGen; snubleren, snublere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snubleren
ubestemt form flertall
snublere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snub`ler]
BETYDNING OG BRUK
ofte overført
person som (ofte, gjentagende) snubler
SITATER
-
de danske snublerne som fant trøst i livsflukt og dionysisme(Arbeiderbladet 04.11.1954/4)| jf. dionysisme
-
jeg er og blir lille-Kurt Stille, snubleren, kikkeren, ulykkesfuglen