Det Norske Akademis Ordbok

snuble

snuble 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnublet, snublet, snubling
preteritum
snublet
perfektum partisipp
snublet
verbalsubstantiv
snubling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`blə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt snubbe 'slå borti, støte an (mot)'; jf. svensk snubbla, middelnedertysk snubbelen
BETYDNING OG BRUK
1 
uventet støte føttene mot en hindring slik at man mister balansen og (nesten) faller
SITATER
  • [han] snubler over forkullet tømmer
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 203 1926)
  • hun havde snublet i en sort kjole
     (Thomas Krag Ada Wilde 238 1896)
  • [han] snublet og faldt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 86 1919)
  • se ej for højt; da kan du snuble, kongssøn!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 29)
  • Klaus klarer å snuble i tilløpet så han løper rett inn i lista og river
     (Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)
  • snuble på et svaberg og slå ut begge fortennene
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • han snubler, kommer seg på bena, snubler igjen
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
UTTRYKK
snuble i egne ben
overført
 gjøre det vanskelig for seg selv
  • partiet har ofte klart å snuble i egne ben
     (Victor D. Norman Blue notes 148 2004)
snuble over
overført
 uventet støte på
; komme over
; komme på
  • de var ikke lette at snuble over – vægterne
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 97 1882)
  • var jeg saa heldig at snuble over et lille muntert indfald, lo de af fuld hals
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 204)
  • det ikke særlig sannsynlig at du noen gang vil komme til å snuble over en skapning fra en annen planet. Vi vet ikke engang om det finnes liv på andre planeter
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
snublende nær
overført, om tanke, forklaring e.l.
 så nærliggende at man ikke kan overse det
; like for hånden
  • forklaringen lå så snublende nær
     (Henrik Ibsen Digte 80 1875)
  • det kjentes som jeg var snublende nær en løsning
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
1.1 
bevege seg ustøtt
SITATER
  • endelig fant [hesten] kløvstien og snublet nedover
     (Per Imerslund Videre i passgang 49 1944)
  • faren [kom] snublende ut fra stuen, i bare undertrøyen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • jenta snubler leende ut av vogna med ei flaske i hånda
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
2 
lese eller uttale (ord) feil (fordi det ukjent eller vanskelig)
SITATER
  • hun snublet stadig i det [lange og vanskelige ordet]
     (Peter Egge Inde i Fjordene 123 1920)
  • Gemma leste utmerket, han kunne stole på at hun fulgte reseptene nøye, hun snublet ikke en gang i vitenskapelige navn
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • hun snubler i teksten
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
3 
litterært
 (være nær ved å) synde
 | jf. falle
SITATER
  • [de] havde rakt ham haanden, naar han nær var snublet og faret vild
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 139 1882)
  • [De] forlader den snublende, som De skulde have støttet
     (Henrik Ibsen Gengangere 56 1881)