Det Norske Akademis Ordbok

"rik onkel"

2 treff

  • onkel

    substantiv fars eller mors bror eller svoger, person som leder lek med barn, underholdning for barn e.l., jf. sammensetninger som lekeonkel, barnehageonkel, barnetimeonkel, politi(et), pantel...
  • arve

    verb få til eiendom etter en avdød person, på grunn av slektskap eller som følge av vedkommende persons testamentariske bestemmelse, inntre i eiendomsrettigheter ...

Viser treff 1 til 2 av 2 totalt