Det Norske Akademis Ordbok

"på kjelke"

16 treff

  • kjelkeseil

    substantiv seil til å bruke på kjelke ved seiling på is ...
  • kjelkebakke

    substantiv bakke som er egnet til aking på kjelke ...
  • kjelkeaking

    substantiv aking på kjelke ...
  • undermeie

    substantiv løs meie til å legge (sette) under fast meie på kjelke eller slede ...
  • aketur

    substantiv tur på kjelke, akebrett e.l. ...
  • atterkjelke

    substantiv plass bak på kjelke ...
  • akefart

    substantiv aketur, fart en kan få på kjelke e.l. ...
  • kjelkehockey

    substantiv ishockey for bevegelseshemmede som spiller sittende på kjelke ...
  • bergsveddragerske

    substantiv bergmannskone (på Røros) som samlet opp bjerkeved og trakk den på kjelke frem til verket ...
  • akebakke

    substantiv bakke hvor man kan ake (på kjelke), bakke som er anlagt spesielt for kjelkeaking ...
  • håndbrems

    substantiv brems som aktiveres med håndkraft, til forskjell fra fotbrems, innretning, spak brukt til å aktivere brems (på kjelke, sykkel e.l.) ...
  • snøsprut

    substantiv sprut av snø ...
  • meie

    substantiv skinne med glideflate, oppoverbøyde i den ene enden, på kjelke, slede e.l., enhver av to tilsvarende krumme skinner på vugge, gyngestol, gyngehest o.l. spor (som et...
  • ake

    verb kjøre, gli på kjelke, slede e.l. nedover en helling, la seg gli i sittende eller liggende stillinggli sakte, manøvrere seg forsiktig frem eller til side ...
  • kjelke

    substantiv (liten) slede til å trekke med håndkraft eller til å ake på is og snø med jf. fiskerkjelke, rattkjelke, kjelkeføre ...
  • renne

    verb strømme, svinne hen fylles eller tømmes av væske, la væske slippe igjennom, utskille væske strømme eller sige (over noen, på noen, av noen...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt