Det Norske Akademis Ordbok

oren

4 treff

  • oren

    adjektiv ør ...
  • øren

    adjektiv ør, fortumlet ...
  • or

    substantiv tre eller liten busk i slekten or, jf. gråor, svartor, slekt i bjørkefamilien av trær eller store busker med grå eller svartgrå, jevn bark, hele blad, ...
  • ore

    substantiv flatt stykke av lær (eller jern) med hull i den ytterste enden, til å feste skåk til hestesele (ved hjelp av orepinne) jf. drått ...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt