Det Norske Akademis Ordbok

opp

19 treff

  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...
  • opp-pakke

    verb pakke (noe) opp på (noe høyereliggende), pakke opp ...
  • opp-pakning

    substantiv bagasje, utstyr (som man lesser på en person, et trekkdyr eller et kjøretøy) ...
  • opp-passer

    substantiv soldat beordret som tjener hos en offiser, (mannlig) tjener, person som holder oppsyn med noe(n)spiller som har som spesialoppgave å dekke, mannsoppdekke en motspiller jf. pas...
  • opp-pinne

    verb trekke (læret) over lesten og feste (det) til binnsålen med pinner ...
  • opp-pinner

    substantiv skomakerarbeider som utfører opp-pinning, pinnemaskin ...
  • opp-pinnetang

    substantiv tang med flatt, riflete nebb brukt til å spenne læret over lesten med ...
  • opp-piske

    verb piske (særlig egg, fløte) slik at det får større volum, frembringe en kunstig eller hysterisk stemning, situasjon ...
  • opp-planke

    verb sette (feste) planker på ...
  • opp-plantet

    adjektiv som er festet på en solid måte ...
  • opp-plate

    verb sette plater på ...
  • opp-plukke

    verb plukke fra hverandre, skjære (fisk) i småstykker samle ...
  • opp-pløyd

    adjektiv som er pløyd opp, som er brakt frem i dagen ved pløying ...
  • opp-prioritere

    verb prioritere høyere enn tidligere eller enn vanlig motsatt nedprioritere ...
  • opp-pusse

    verb pusse opp ...
  • opp-pussing

    substantiv det å pusse opp, renovering ...
  • opp-pussingsobjekt

    substantiv (bolig)hus, leilighet, lystbåt e.l. som må pusses opp for å komme i brukbar stand jf. objekt ...
  • opp-puste

    verb puste opp, puste full med luft tykk og oppblåstoppblåst ...
  • stå-opp-komiker

    substantiv standupkomiker ...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt