Det Norske Akademis Ordbok

opp-pakke

opp-pakke 
verb
BØYNINGopp-pakking, opp-pakning
VARIANToppakke
ETYMOLOGI
se også opp-pakning
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 pakke (noe) opp på (noe høyereliggende)
2 
mest i (adjektivisk) perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 pakke opp
EKSEMPEL
  • opp-pakking av julegaver
SITATER
  • fra den oppakkede kuffert laa og hang der klædningsstykker
     (Jonas Lie Gaa paa! 204 1882)
  • teppene hans lå oppakka utover en hel etasje
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)