knekt

2 treff

• knekt

  substantiv ung mann, (ung) mannlig tjener (eller underordnet arbeider), mann, person som ligger under for en annens (noen andres) makt jf. bøddelknekt, rideknekt, sauberknekt, stallknekt...

• knekke

  verb briste, brytes over (med et lite tørt smell), briste eller slites av, gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister, gjøre, lage en vinkelformet bøy, (plutsel...

Viser treff 1 til 2 av 2 totalt