Det Norske Akademis Ordbok

klubba

4 treff

  • klubbe

    substantiv mer eller mindre hammerformet redskap, som oftest av tre, som består av et tykt og kraftig (firkantet eller tønneformet) hode på skaft, brukt til å banke elle...
  • vake

    verb flyte (på), komme opp i eller sprette over vannflaten (etter insekter), reke, drive ((formålsløst) rundt)bevege seg, befinne seg (i nærheten av (snart over,...
  • skvette

    verb sprutes, spres til værs eller til siden (i små mengder), sprute, spre (væske) i tynne stråler eller små mengder sprette, (plutselig) sette seg i bevegels...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt