Det Norske Akademis Ordbok

irrer

4 treff

  • blåkobber

    substantiv bronsefarget kobbermalm som irrer i blått ...
  • fyrvokter

    substantiv person som vokter, passer et fyr ...
  • inhibere

    verb stanse, hemme, hindre (reaksjon i nervesystemet), hemme (kjemisk prosess) ...
  • irre

    verb bli dekket av irr, gjøre irret ...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt