inhibere
verb
MODERAT BOKMÅLinhiberte, inhibert, inhibering 
preteritum
inhiberte
perfektum partisipp
inhibert
verbalsubstantiv
inhibering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inhibe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin inhibere 'holde igjen, stanse'
BETYDNING OG BRUK
1
jus
stanse
; forby
2
medisin
hemme, hindre (reaksjon i nervesystemet)
; hindre (noe) i å komme til bevisstheten
; forhindre
SITATER
-
serotonin kan både fasilitere og inhibere smertetransmisjon(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 29.11.2007)
-
skam og skyld [kan] inhibere kriminell eller grenseoverskridende atferd(Tidsskrift for Norsk psykologforening 06.08.2013/50)
3
kjemi
hemme (kjemisk prosess)
; tilsette inhibitor
SITAT
-
sink beskyttes med klar lakk, og kobber irrer ikke når man stryker på noe inhibert lakk(Arbeiderbladet 1968/112/29/5)