Det Norske Akademis Ordbok

hvisker

hvisker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; hviskeren, hviskere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hviskeren
ubestemt form flertall
hviskere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`skər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hviske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som hvisker
SITATER
  • ingen skyter viskelær med linjalen, ikke engang hviskerne
     (Varden 15.05.2024/3)
  • hun har alltid vært en hvisker, og når hun hviska mens flere var til stede, la jeg bestandig merke til hvordan de andre lot som om de fortsatte med det de dreiv på med, men skuldrene trakk seg opp mot øra på alle sammen
     (Kyrre Andreassen Ikke mennesker jeg kan regne med 95 2024)
2 
overført, ofte brukt som annetledd i sammensetninger, hvor førsteleddet betegner hvem man hvisker i øret på
 person som diskret påvirker andre i en bestemt retning
 | jf. hestehvisker
SITATER
  • i tide og utide lot Goebbels … sine «hviskere» fortelle oss at tysk teknikk var i ferd med å konstruere nye fantastiske våpen
     (Theo Findahl Undergang 215 1945)
  • har vi blitt et samfunn av hviskere som ikke tør å snakke høyt om årsak og sammenheng?
     (Drammens Tidende 13.11.2019/20)
  • [Donald Trump] foretrekker hviskere fremfor kraftfulle motstemmer
     (Dagens Næringsliv 18.03.2026/19)