egenrådige

adjektiv som vil bestemme alene jf. selvrådig ...

substantiv domstol som tjener som mellomledd mellom underrett og høyesterett, og med funksjon som ankeinstans, øverste myndighet jf. rett ...

substantiv person som har overherredømme over et len og dets lensmann ...

substantiv republikk med nasjonal og indrepolitisk frihet jf. fri og stat ...

verb tjene, være verdig, berettiget tilsom har gjort seg verdig, berettiget til påskjønnelse ...

verb anstrenge seg (og holde seg stille) for å oppfange, oppfatte lyd, stå skjult, på lur for å høre hva andre snakker om, undersøke ved å legge...