Det Norske Akademis Ordbok

blåseinstrumenter

11 treff

  • blåserensemble

    substantiv ensemble av musikere som spiller på blåseinstrumenter jf. blåser ...
  • blås

    substantiv (spill, musikk, utøvere på) blåseinstrumenter ...
  • blåseinstrument

    substantiv instrument hvor musikeren frembringer tonene med luft fra lungene jf. aerofon ...
  • blåseri

    substantiv glassverk, musikkstykke fremført med blåseinstrumenter ...
  • longitudinal

    adjektiv som går på langs, i lengderetningen, motsatt transversal, som følger studieobjektet over lang tid ...
  • janitsjarmusikk

    substantiv musikk spilt av janitsjarorkester, larmende musikk av blåseinstrumenter og slagverk janitsjarkorps jf. musikk ...
  • overblåse

    verb ved hjelp av blåseteknikk eller klaffer frembringe toner i et høyere register, spille for sterkt, sende (luftstrøm) mot eller langs noe ...
  • hornmusikk

    substantiv musikk frembrakt med blåseinstrumenter, musikk-korps ...
  • utblåst

    adjektiv som er blåst full av luft, utstrakt av vind som er blåst ut, slukket, ferdig blåst, spilt, renset, tømt ved blåsing, løsnet, ført av st...
  • messing

    substantiv gult metall, dannet ved legering av kobber og sink, (fellesbetegnelse for) blåseinstrumenter av metall i et orkester (f.eks. trompet, trombone), jf. brass, politi (med blanke ...
  • bytte

    verb gi fra seg og få noe annet (og lignende) isteden, levere (en kjøpt vare) tilbake til butikken, og få (en annen vare eller en tilgodelapp) isteden gjensidig overlate...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt