Det Norske Akademis Ordbok

messing

messing 
substantiv
UTTALE[me`s:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt messing, massing; muligens lånt i germansk fra slavisk
BETYDNING OG BRUK
1 
gult metall, dannet ved legering av kobber og sink
EKSEMPLER
  • beslag av messing
  • en lysestake i messing
SITATER
  • jeg stempler lykkens messing ej som guld
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 125 1873)
  • han [så] at låskjernen var ny, blinket i jomfruelig messing
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 65 1997)
UTTRYKK
blanke messingen
1 
overført, muntlig
 nakne huden
  • få ris på blanke messingen
  • se inn på blanke messingen
  • [jeg] lå der foran [legen] med blanke messingen i været
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 50 1966)
2 
full nakenhet
  • stå der i blanke messingen
  • jf.
     
    Adam og Eva gikk rundt på jorden i bare messingen
     (Torgrim Eggen Gjeld 110 1992)
2 
musikk
 (fellesbetegnelse for) blåseinstrumenter av metall i et orkester (f.eks. trompet, trombone)
 | jf. brass
EKSEMPEL
  • messing og slagverk
SITATER
  • ennu lyder messingen for dominerende ut over salongen
     (Nationen 1931/132/3/7)
  • inne holdt orkesteret på å varme opp messingen
     (Paul Lorck Eidem En herre på nye veier 33 1942)
  • messing … får dem til å tenke på militærorkester og tyske Biergarten
     (Børre Qvamme Musikk 51 1944)
3 
muntlig, sjelden
 politi (med blanke knapper på uniformen)
SITAT
  • «her lukter det messing,» sa en dyp stemme ved siden av meg
     (Gunnar Staalesen Kvinnen i kjøleskapet 48 1981)
4 
muntlig, nå sjelden
 småpenger
; skillemynt