Det Norske Akademis Ordbok

jae

jae 
verb
Informasjon
BØYNINGjaet, jaet, jaing
preteritum
jaet
perfektum partisipp
jaet
verbalsubstantiv
jaing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ja (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 si (skrive, stemme) ja
SITATER
  • folk satt og nikket og jaet med henne
     (Kristian Kristiansen Adrian Posepilt 47 1950)
  • eksperten nikket og jaet, av og til ristet han på hodet og nei-et
     (Roar Petersen Himmelen får vente 72 1965)
  • Guttorm nikket og jaet
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)