utfordrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utfordreren, utfordrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utfordreren
ubestemt form flertall
utfordrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`tfårdrər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som utfordrer (særlig
til duell eller til konkurranse)
SITATER
-
hun [ble] kvitt en truende utfordrer til mannen hun siktet seg inn på(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
-
[Aleksej Navalnyj] er Vladimir Putins største politiske utfordrer(nord24.no 31.12.2014)
2
idrett
idrettsutøver som møter en tittelinnehaver i en tittelkamp
eller tittelkonkurranse
SITAT
-
Takashi Ukiyama fra Japan forsvarte WBA-tittelen i super fjærvekt ved å stoppe utfordrer Israel Perez i 9. runde(NTBtekst 31.12.2014)