paradigme
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; paradigmet, paradigmer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
paradigmet
ubestemt form flertall
paradigmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paradi`gmə]
ETYMOLOGI
via latin paradigma, fra gresk paradeigma 'eksempel, mønster'
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk
gruppe av ord som kan fylle samme plass i en syntaktisk
forbindelse
| til forskjell fra syntagme
1.1
(oppstilling av) alle bøyningsformer av et ord
SITAT
-
når de [svermeriske damene] passet dårlig inn i programmet, kunne professoren kjøre dem hardt i paradigmer til de mistet interessen(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 498 2008)
2
(mønstergyldig) eksempel
; mønster
SITATER
-
jeg har bestandig hørt disse dyr [lemen] berømmes som paradigmer paa det koleriske temperament
-
løftet var saa belemret med hypotetiske konjunktiver og underminert av saa mange usandsynlige forutsætninger, at det kunde tjent som et høiitaliensk paradigma paa en svindelkontrakt
-
motsetningen [mellom typene] er anskueliggjort [i Ronald Fangens roman], ikke dosert. Nils og Erik er ikke paradigmer, men mennesker(Samtiden 1930/176 A.H. Winsnes)
-
jf.i den biografiske tradisjon er «The Life of Samuel Johnson» blitt stående som nesten like mye av et paradigme som Johnsons ordbok(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 232 2008)
2.1
i vitenskap e.l.
fremherskende mønster, system, sett av synsmåter, oppfatninger,
verdier e.l. i en kultur, et samfunn, et litterært verk e.l.
SITATER
-
selve paradigmaet [i Rosmersholm] – frie, glade adelsmennesker
-
skoler, systemer, religioner, ideologier, paradigmer kommer og går, men individet blir stående
-
verdensbildet ble dobbelt [da Columbus oppdaget Amerika], et nytt utkast la seg oppå det gamle, paradigmet skiftet