Det Norske Akademis Ordbok

enslig

enslig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLenslig, enslige
nøytrum
enslig
flertall
enslige
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`nsli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av en med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som er alene (uten følge av andre av samme slag)
SITATER
  • en enslig maase slog et slag ut i fjorden
     (Bernt Lie Mot Overmagt 179 1907)
  • [jeg] gaar mig en enslig tur i naturen
     (Olaf Bull Digte 21 1909)
  • ett og annet enslig lite tre sto og ga skygge
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • det satt en enslig bibliotekar i resepsjonen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • en enslig syklist kom kjørende nedover på den smale biten av veien mellom trikkeskinnen og fortauskanten
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 128 2022)
  • i kjøleskapet ligger en enslig biff og venter
     (Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 151 2024)
1.1 
om person, med tanke på sivilstand
 som lever alene eller sammen med sitt, sine barn
EKSEMPEL
  • enslige mødre
SITATER
  • styre huset for en enslig mandsperson
     (Henrik Ibsen Gengangere 24 1881)
     | ugift
  • hun er enslig og forladt
     (Thomas Krag Ada Wilde 51 1896)
  • annethvert barn vokser opp med enslig mor
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
1.2 
i substantivisk bruk
EKSEMPEL
  • Ensliges Landsforbund
SITAT
  • noen enslige og noen ektepar med barn
     (Finn Carling Gjenskinn 50 1994)
2 
avsidesliggende
; øde
EKSEMPEL
  • en enslig gård
SITATER
  • jeg saa paa hvert et træ ved min enslige vei
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 321)
  • der er ensligt mellem gård og gård
     (Henrik Ibsen Digte 199 1875)