Det Norske Akademis Ordbok

bygdelag

bygdelag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd lag
BETYDNING OG BRUK
1 
krets, samfunn av folk som bor i en bygd
SITAT
1.1 
særlig i større byer og i utvandrermiljøer i USA
 sammenslutning, forening, lag av folk som stammer fra landsbygda eller fra samme bygd
 | jf. bondelag
SITATER
  • festligholdelsen af 17de mai ude i nordvesten [besørges av] bygdelagene, kirkesamfundene, sangforeningene og andre norske foreninger
     (Aftenposten Aften 18.04.1914/3/6)
  • Tale synger folkeviser og prøver seg på kveding. De to går i bygdelaget og er med i leikarringen der
     (Anne Karin Elstad Fri 94 2000)
1.2 
mest idrett
 lag på, fra landsbygda
SITAT
  • så fett kan det vel ikke være å trene et sånt bygdelag?
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
2 
samling av grender
; stor grend, bygd
SITATER
  • han blev i by og bygdelag af folket med en fader lignet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 258)
  • [da nådde vi] vort kjære bygdelag
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 320)
  • broderiet på stasvottene har kunnet variere fra bygdelag til bygdelag og gå fra det stramme, forholdsvis enkle, til det helt overdådige slik vi ser det på disse vottene og fingervottene strikket av blått ullgarn
     (Anne Kjellberg et al. Strikking i Norge 101 1987)
     | i billedtekst
  • kongsgårdene [ble] lokale maktsentra i hver sine bygdelag
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • [flyet] buldret av sted over mørklagte gårder og bygdelag
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)