øyværing substantiv BØYNINGen; øyværingen, øyværinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall øyværingen ubestemt form flertall øyværinger UTTALE[øi`væriŋ] ETYMOLOGI sammensatt av stedsnavnet Øyer og en avledning av -vær med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Øyer i Innlandet fylke (Oppland)
