øster adverb UTTALE[ø´stər] ETYMOLOGI dansk form øster, av gammeldansk øster, tilsvarer norrønt austr; jf. øst; jf. øster (substantiv) og østre BETYDNING OG BRUK 1 foreldet eller arkaiserende, sjelden i øst ; østpå | motsatt vester SITAT øster hin gamle i Jernskov sad (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 7 1899) 2 foreldet eller arkaiserende mot øst ; østerut ; østpå | motsatt vester SITAT [Inga] skal sendes øster til Borgasyssel (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 25 1872)
