MODERAT BOKMÅLørtet, ørtet, ørting
preteritum
ørtet
perfektum partisipp
ørtet
verbalsubstantiv
ørting
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tygge drøv
; jorte
SITATER
-
[kreaturene] laae i sin formiddagshvile og «ørtede»
-
sauene ligger i tæt flok og ørter
-
kua, som melkes, står stille med halvlukte øine og ørter
-
kjyr og gjet som laa paa bredden og ørtet
-
kjyr ligger mette bortover jordene og ørter
-
alle dyrene [i reinflokken] hadde lagt sig. Nogen ørtet og vog takkene, andre lå dørgstille
-
noen sauer med halvstore vårlam ligger ørtende ved tangskåren
2
dialektalt
fordøye
; la mat synke