ørgjelding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ørgjeldingen, ørgjeldinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ørgjeldingen
ubestemt form flertall
ørgjeldinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`rjeliŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Øre i Møre og Romsdal
fylke