Det Norske Akademis Ordbok

øretuter

øretuter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; øretuteren, øretutere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øretuteren
ubestemt form flertall
øretutere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`rətutər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Ohrenbläser; jf. tute og suffikset -er; jf. også øretuteri
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 smigrer
SITAT
  • en øretuters ord er som velssmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre
     (Ordsp 18,8; 2011: ord fra en baktaler)
2 
sladderaktig person
; baktaler
SITATER
  • en falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn
     (Ordsp 16,28; 2011: den som baktaler andre)
  • de [sladdersyke mennesker] var som regel øretudere og bagvaskere
     (Johan Falkberget Den fjerde nattevakt 87 1923)