Det Norske Akademis Ordbok

øre

Likt stavede oppslagsord
øre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; øret, ører
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
øret
ubestemt form flertall
ører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form øre, av gammeldansk øra, tilsvarer norrønt eyra, jf. også eldre dansk ubestemt form flertall øren
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
anatomi
 organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr
; høreorgan
1.1 
fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven
1.2 
overført, om øret som mottager av lydinntrykk
 evne (eller vilje) til å høre, oppfatte lyd
1.2.1 
metonymisk
 person som hører, har hørt noe bestemt
1.2.2 
brukt i uttrykk, særlig etter possessiv
 (persipert) hørsel
; oppfatning
1.3 
høreorganet som tenkt sete for musikalsk eller språklig gehør
; gehør
1.4 
særlig i uttrykk
 vilje og evne til å høre, legge merke til (og huske) det som blir sagt
; oppmerksomhet
; lytting
2 
anatomi
 ytre, synlige del av øret på hver side av hodet hos virveldyr
2.1 
brukt i uttrykk med over, oppover, (opp) til for å uttrykke at noen er nedsunket i eller oppslukt av noen eller noe
2.2 
brukt i uttrykk med henspilling på dyrs (særlig hunds, hests) hørselsorgan(er) hvis ytre del kan beveges og være uttrykk for bestemt holdning, humør eller reaksjon
3 
overført
 noe som i form eller utseende minner om den ytre, synlige delen av høreorganet
3.1 
et(hvert) av de to små utstående håndtak øverst på krukke, gryte, tine, laup e.l.
3.2 
stropp øverst på støvel
3.3 
fiske
 ende av not
anatomi
 organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr
; høreorgan
 | jf. mellomøre
UTTRYKK
det indre øre
anatomi
det ytre øre
anatomi
 øremusling og ytre øregang
1.1 
fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven
EKSEMPEL
  • ha betennelse i øret
SITATER
  • du [Gud] har åpnet mine ører
     (Sal 40,7)
  • se, jeg [Herren] fører en ulykke over dette stedet som skal få det til å ringe for ørene på alle som hører om det
     (Jer 19,3)
  • blodet sød ham gjennem aarerne og suste for hans øren
     (Hans Jæger Fra Kristiania-Bohêmen I 24 1885)
     | jf. syde
  • fjeldluft og hei gjør en yr og sterk. Det suser i øren, det suser i blod
     (Hans E. Kinck Driftekaren 77 1908)
  • drønnet fra fjorden og bruset i havenes trækroner fyldte hendes ører
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 36)
  • man bør besøke tårnet på grunn av utsikten derfra. Men spar ørene for timeslagene!
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 179 1997)
  • etter noen sekunder [i den hurtige heisen] kjenner jeg at ørene mine tetter seg til
     (Erlend Loe Naiv. Super. (1999) 197)
  • det ringer i øra etter skuddene
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • skarre-R-en har en gnissende lyd som borrer seg inn i øret
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
  • ekkoet som runget i ørene hans, til det gikk fullstendig i ball for ham
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
  • det trykket mot Aksels ører, det var som om han lå på svært dypt vann
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
UTTRYKK
holde (seg) for ørene
la være å høre
; ikke ville høre (ved å dekke ørene med hendene)
 | jf. holde
  • [folkemengden skrek] høyt og holdt seg for ørene
     (Apg 7,57)
  • [Asta] skriger og holder for ørerne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 85 1895)
spise/drikke til det tyter ut av ørene
spise, drikke (for) mye
 | jf. tyte ut
ha voks i ørene
også overført
 høre dårlig
; ikke ville høre
 | jf. ørevoks
  • har du voks i øra også, nå
     (Kjell Askildsen Hverdag 100 1976)
  • jf.
     
    Endre grep ham i nakkekragen. – Nå hører du hva jeg sier, ellers skal jeg sørge for å vaske ørene dine så du kjenner det svi helt til julaften neste år
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
(ha/få) dott(er) i ørene
se dott
på øret
se
1.2 
overført, om øret som mottager av lydinntrykk
 evne (eller vilje) til å høre, oppfatte lyd
EKSEMPLER
  • ha dårlige ører
  • høre dårlig på begge ørene
  • svingninger som ikke kan oppfattes av det menneskelige øret
SITATER
  • øret som hører, og øyet som ser, Herren har skapt dem begge
     (Ordsp 20,12)
  • [det hvinende ord] skar som et sværd i det lyttende øre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 42)
  • overført
     
    hvert et blad var et lyttende øre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 60)
  • han slog smeld med [svepen], saa det sang om ørene paa Knud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 42)
  • den sandhed kan De tage på med næverne, med øjne se, og høre den med øren
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 96 1873)
  • høre svaret slå imot mitt øre
     (Arnulf Øverland Tilbake til livet 13 1946)
  • – Jeg kunne ikke betjene sentralen lenger! Jeg begynte å høre dårlig på det høyre øret!
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 186 2001)
     | jf. sentral
  • under fire øyne og uten lyttende ører
     (Vera Henriksen Ildens sang 380 2002)
  • skipene har intet teknisk utstyr som kan oppdage fremmede skip før øyet ser dem eller øret hører dem
     (Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
  • svake elektromagnetiske pulser som forårsaket svingninger i et toneleie som så vidt tangerte det menneskelige ørets frekvensregister
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 65 2010)
UTTRYKK
ikke få ørens lyd
ikke få ro, stillhet og dermed mulighet til å høre
 | jf. ørenslyd
  • det [var] ikke ørens lyd å få for de agerende
     (Nationen 1938/125/2/5)
  • på båten fra Bergen var det kul umulig å konsentrere seg, da holdt Finn Jarle det gående så det ikke var ørens lyd å få
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
hviske noen noe i øret
se hviske
tute noen ørene fulle
se tute
la noe gå inn (av) det ene øret og ut (av) det andre
la noe bli glemt straks man har hørt det
la gå øre forbi
la (noe) bli glemt straks man har hørt det
på øret
om stemme i telefonisk kommunikasjon med øreplugg
 | jf. på tråden
  • like etter hadde han Signe fra forværelset på øret igjen
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
1.2.1 
metonymisk
 person som hører, har hørt noe bestemt
EKSEMPEL
  • hvert øre i salen kunne høre ham
SITATER
  • naar et øre hørte mig [Job], priste det mig lykkelig
     (Job 29,11 eldre oversettelse; 2011: når de fikk høre om meg)
  • det her er en sak som ikke trenger flere ører
     (Tove Nilsen Den eneste broren 249 2020)
1.2.2 
brukt i uttrykk, særlig etter possessiv
 (persipert) hørsel
; oppfatning
EKSEMPLER
  • det var ikke ment for mine ører
     | det var ikke meningen at jeg skulle høre det
  • det du sier lyder feil i mine ører
     | slik jeg forstår det
SITATER
  • den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise
     (Ordsp 15,31; 2011: den som lytter til rettledning om livet)
  • underlige ting fører du [Paulus] frem for våre [visdomslæreres] ører
     (Apg 17,20; 2011: det er merkverdige ting vi hører)
  • jeg skulde misforstå mine egne øren?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 64 1874)
  • det er båret dig for øre, hvad den tankeløse hob hvisker
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 29 1874)
  • hun visste vel, [samtalen] hadde ikke været for hendes øren
     (Sigrid Undset Kransen 53 1920)
  • pass øynene dine, hadde stjernemesteren sagt – ikke ørene
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 21 1972)
     | vær forsiktig med hva du ser, ikke med hva du hører
  • hun har stor moro av denne mannen som i hennes ører snakker om «prennevin» og «benger»
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • det var ikke for mine ører, men det hendte at jeg … tilfeldigvis kom til å overhøre noe
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • [sangerinnen] vil ikke lenger henleve livet med å fryde plutokratenes ører
     (Bergljot Hobæk Haff Attentatet 84 2004)
  • det lød som musikk i mine ører
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
  • en helvetes dritt. Ja, jeg sier det som det er, også for dine tandre ører
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
UTTRYKK
komme noen for øre
 | komme for ens øre(r)
komme til noens kunnskap, kjennskap
; bli hørt, kjent av noen
  • det er kommet meg for øre at du strøk til eksamen
     | jeg har fått vite at du har strøket til eksamen
  • scenen kom kongen for øre. Han tildelte sin førstefødte en god dragt prygl
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 6 1917)
  • hans færd kom mig for øre
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 70)
  • jf.
     
    hvorledes skulde dine [dvs. Julians] sejre i Gallien … kunnet nå til hine fjerne folkeslags ører?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 264 1873)
  • [det] kommer for offentlighedens øren
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 167)
     | det blir offentlig kjent
  • jeg håpet at det ville komme pappa for øre hvor flink jeg var
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 91 2009)
ikke tro sine egne ører
bli svært overrasket over noe man hører
  • jeg trodde ikke mine egne ører
vinne øre for
få oppmerksomhet for
  • at unge diktere for å vinne øre for sine verker sender dem ut under falske forfatternavn er det mange eksempler på
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 12 1942)
1.3 
høreorganet som tenkt sete for musikalsk eller språklig gehør
; gehør
EKSEMPLER
  • ha et musikalsk øre
  • ha godt øre
  • mangle øre for nyansene i språket
     | jf. språkøre
SITATER
  • mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
     (Job 12,11)
  • hans øre for versemaal har lukt sig eller er tilgroet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 386)
  • de viser klinger ilde for høviske øren
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 3 1883)
     | jf. øre
  • jeg har øre for de ord som har metallets klang, og som rammer stærkest
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 138)
  • en musiker, der gav [Ludwig] undervisning i pianospil, mente endog, at han manglede øre
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 22 1917)
  • [han har] alltid hatt et skarpt øre for stemmebruken og stemmeklangen
     (Nationen 1934/256/3/3)
  • [Ivar Aasen] var den store kunstner som hadde øre for tonen i språket
     (VG 1954/9/5/4)
  • jeg har bare oversatt diktet. Et fint øre vil da også med en gang merke at det er en prosaforfatter som har hatt sin klo i det
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 83)
  • [hun forstod ikke] hvordan noen kunne ha et så fint øre at han kunne renstemme en E-streng
     (Agnar Mykle Largo 31 1967)
  • feilen med det norske lynnet er at det ikke har øre for ironi
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 221 1997)
UTTRYKK
skurre i ørene
høres, oppfattes disharmonisk, skurrende
 | jf. skurre
  • uttalen hans skurret i ørene mine
kildre noens øre
 | sjelden klø noen i øret
foreldet
 pirre, virke behagelig på ens fornemmelser, sanser, sinn
  • de [dvs. folk] vil ha det som klør i øret
     (2 Tim 4,3)
  • Cæsar kildrer sin tjeners øre; men han sårer det ikke
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 168 1873)
  • jf.
     
    det gamle sprog kildrer ethvert norsk øre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 78)
1.4 
særlig i uttrykk
 vilje og evne til å høre, legge merke til (og huske) det som blir sagt
; oppmerksomhet
; lytting
EKSEMPLER
  • lytte med oppmerksomme ører
  • høre på noe med villig øre
SITATER
  • bibelspråk
     
    den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
     (Åp 2,7)
     | sinn som er opplatt og lydhørt overfor religiøst budskap
  • den som lukker øret for den fattiges skrik, skal selv rope uten å få svar
     (Ordsp 21,13)
  • jeg lagde mit øre til kildens bred og lytted til nøkkens sange
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 24)
  • mit øre sidder paa Dublins taarn og hører O’Connells røst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 237)
  • Hedvig plejer ha’ ørerne med sig
     (Henrik Ibsen Vildanden 232 1884)
  • havde han hundrede tunger, havde hun hundrede øren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 222)
UTTRYKK
lukke ørene for
ikke ville høre på
  • han stjal seg til noen sorgløse uker og lukket ørene for morens påminnelser om at han måtte få seg hyre
     (Vera Henriksen Rekviem for et lite dampskip 51 1988)
  • lukke øret for det ustanselige maset hennes
     (Merethe Lindstrøm Barnejegeren LBK 2005)
legge øre til
nå sjelden
 oppmerksomt høre etter
; lytte til
  • jagu skulde han lære dem at lægge øre til hans ord for en gangs skyld!
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 141)
  • kan De lægge øre til, kan jeg sagtens lægge mund til
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 11)
snakke fanden et øre av
 (grunnbetydning 'snakke slik at fanden mister et øre'; jf. fanden)
muntlig
 snakke svært mye
  • under [eksaminator] Hjelm snakkede du fanden et øre af
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 220)
ha åpent/opplatt øre for
nå sjelden
 være åpen, lydhør for
 | jf. opplate
høre (etter) med et halvt øre
se halv
ikke ville høre på det øre(t)
ikke ville høre tale om noe (bestemt)
vende det døve øre(t) til
se døv
tale/snakke for døve ører
se døv
ha øre for
ville høre på (noe)
; være lydhør overfor (noe)
være lutter øre
se lutter
ha noens øre
ha noens respekt, velvilje, oppmerksomhet slik at vedkommende hører på (og tar hensyn til) det en sier
låne noen øre(t)
se låne
anatomi
 ytre, synlige del av øret på hver side av hodet hos virveldyr
EKSEMPLER
  • ha store ører
  • utstående ører
  • fryse på ørene
  • elefanten vifter med ørene
  • klype noen i øret
  • lee på ørene
SITATER
  • [slavens herre] skal stikke en syl gjennom øret på ham. Så skal han være slaven hans for alltid
     (2 Mos 21,6)
  • en av dem som var sammen med ham [Jesus], grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret
     (Matt 26,51)
  • slå din fiende på øret
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 234)
  • [han] tar hende spøgende i øret
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 9 1879)
  • [tyvene] avskar ørene på de bofastes rener og derved fjernet [de] eiermerket
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 183 1919)
  • ørenes kolossale størrelse og udstaaende stilling
     (Sfinx Vi og Voreses 247 1899)
  • [han] slog hende under øret, saa det sang
     (Sigrid Undset Husfrue 22 1921)
  • det var like før hun skulle reist seg og varmet ørene på dem
     (Aksel Sandemose Epistler og moralske tanker 105 1973)
     | gitt dem en ørefik
  • hun langet ut med høyre arm og traff ham bak øret
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
  • hun kiler Even på øret med en langstilket løvetann
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • det kryper jo fluer ut og inn av øra på’n
     (Finn Carling Gitrene 62 1966)
  • alle var nedsyltet i stress og gikk med skuldrene oppunder ørene
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
     | jf. høye skuldre
  • [han] satte hånden bak øret for bedre å oppfange lyden
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • han satte ned bakkene så det suste om ørene
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
UTTRYKK
smile fra øre til øre
smile bredt
dra etter ørene
tvinge, presse (noen)
holde i ørene
passe strengt på (noen)
; holde (noen) under streng oppsikt
  • jeg [skal] saamæn nok holde dig i ørene
     (Vilhelm Krag Baldevin 37 1925)
het/varm om ørene
1 
forlegen, flau
 | jf. het
  • professoren blev hed om ørene; han var saa aldeles uvant til det slags overraskelser, at han strax blev ganske raadløs
     (Alexander L. Kielland Fortuna 190 1884)
  • jf.
     
    Yngvar [Nielsen varmet hotellverten] om ørene med hans egne regninger
     (Wilhelm Munthe Boknåm 319 1943)
  • Harry kjente at han ble varm om ørene. Han forbannet stille denne homseklovnen som greide å få ham … så forlegen
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • jeg kjente det begynte å bli varmt rundt øra mine
     (Stein Mehren Den store frigjøringen 83 1973)
2 
overfust, overveldet (som etter en skjennepreken, kjefting)
  • Sven Jansen prekte om fred og avvæpning og kampen mot rusdjevelen så de ble varme om øra alle sammen
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
svett i ørene av
sliten av å høre på
  • som du graver. Jeg blir svett i ørene av deg!
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 67 1992)
  • jeg ble svett i ørene av maset
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
klø seg bak øret
som uttrykk for villrede, forlegenhet, forvirring e.l.
  • så satt hun taus en stund, før hun klødde seg bak øret og ristet på det grå hodet
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
ha noe bak øret
ha noe på lur
  • [er det ikke greit?] eller har du noget bag øret om den ting ogsaa?
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 31 1883)
     | noe som du holder hemmelig
musikk på ørene/øret
musikk gjennom hodetelefoner eller øreplugger
  • god musikk på øret og treninga blir en leik
     (Kim Småge En kjernesunn død 31 1995)
  • hun går der med musikk på øra
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 425 2017)
  • jeg løp en tur med musikk på øret
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 331 2018)
ha ører/ørene på stilk(er)
 | med ørene på stilk(er)
lytte intenst
; tyvlytte
 | jf. stilk
  • han lytter med ørene på stilker, han skriver ned som en garvet stenograf
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
skrive seg bak øret
 (etter den gamle tro at hukommelsen er forbundet med høreorganet)
se skrive
sove på sitt grønne øre
se grønn
man skal høre mye før ørene faller av
ordtak
; brukt for å uttrykke sterk forundring, forbauselse, forargelse e.l.
få så ørene flagrer
se flagre
(ikke) være tørr bak ørene
se tørr
2.1 
brukt i uttrykk med over, oppover, (opp) til for å uttrykke at noen er nedsunket i eller oppslukt av noen eller noe
EKSEMPLER
  • ha gjeld opp over ørene
  • opp over ørene forelsket
SITATER
  • [det] var klart, at jeg sad i over begge ørene
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 523)
     | var svært forelsket
  • selv drev de sig af paradiset ud, og bums til ørerne i svovelpølen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 133 1873)
  • nu sidder De til op over ørene i kommissioner og bestyrelser
     (Henrik Ibsen Gengangere 84 1881)
  • de må ind bag tugthus-dørene. De er fortabt op over ørene
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 161)
     | uunngåelig fortapt
  • komponisten sidder i disse sange … til op over ørene i den tyske romantik
     (Edvard Grieg Artikler og taler 112)
  • med foreldet flertallsbøyning
     
    han maa sidde i gjeld over begge øren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 103)
  • [han var] forelsket i hende til opover begge ørerne
     (Sigrid Undset Vaaren 102 1914)
     | var svært forelsket
  • alt han vil er å få ta seg helt ut, og til det er Ansgaren rette arbeidsgiver; de står i arbeid til opp over ørene
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2.2 
brukt i uttrykk med henspilling på dyrs (særlig hunds, hests) hørselsorgan(er) hvis ytre del kan beveges og være uttrykk for bestemt holdning, humør eller reaksjon
UTTRYKK
spisse ører/ørene
se spisse
ha lange ører
høre eller lytte nysgjerrig etter det som blir sagt
holde ørene stive
lytte oppmerksomt
; være oppmerksom
; være fast, konsekvent, modig
  • jeg holder ialfald ørene stive
     (Arne Garborg Trætte Mænd 76 1891)
  • til å begynne med holdt statsråden ørene stive og forsøkte å gå mot vinden, men nu har han kapitulert
     (Arbeiderbladet 1927/59/4/5)
helle med øret
 (grunnbetydning 'blir skamfull eller forsagt; se andektig, hellig ut'; jf. henge med ørene)
foreldet
 være pietist
  • ja vel; han er af de stille. Hælder han med øret? Hvad?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
henge med ørene
være eller bli motløs, trist
  • lade herren raade; ikke hænge med ørene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 140)
legge på ørene
1 
om hest
 legge ørene ned som tegn på grettenhet
 | jf. legge
2 
overført
 vise tegn til misnøye
  • Baard ikke saa meget som la paa ørerne, naar vi skjemtet like for øinene hans
     (Sigrid Undset Husfrue 400 1921)
overført
 noe som i form eller utseende minner om den ytre, synlige delen av høreorganet
 | jf. eseløre
3.1 
et(hvert) av de to små utstående håndtak øverst på krukke, gryte, tine, laup e.l.
SITAT
  • hun løftet gryta opp, holdt den i det ene øret mens hun stakk en sleiv nedi og la tre kjøttkaker, to poteter og litt løk på tallerkenen min
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 4 168 2010)
UTTRYKK
små gryter har også ører
se gryte
3.2 
stropp øverst på støvel
 | jf. støveløre
3.3 
fiske
 ende av not
 | jf. notøre
SITAT
  • [hun] plasserte kofferten og kakespannet i nota som fortsatt lå på kaia, stilte seg ved siden av og løftet ørene …, trædde dem inn på kroken og ropte til skipperen at han skulle fire henne ned [i båten]
     (Roy Jacobsen Hvitt hav 95 2015)