øredøvende
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av døve; grunnbetydning 'som gjør ørene døve'
BETYDNING OG BRUK
som utføres med eller ledsages av så mye støy at man ikke
kan høre noe annet
SITATER
-
øredøvende bifall
-
skiene hvinte og skrek øredøvende nedover de haarde tømmerklever
UTTRYKK
øredøvende stillhet/taushet
stillhet, taushet som er påfallende fordi den er pinlig
eller upassende
-
denne form for øredøvende taushet er en understrekning av at vi har å gjøre med forhold som det ikke er politisk korrekt å bringe til torgs(Bergens Tidende 1997 LBK)