Det Norske Akademis Ordbok

ødsle

ødsle 
verb
BØYNINGødslet, ødslet, ødsling
UTTALE[ø`tslə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form ødsle, til eldre dansk ødsel (substantiv), tilsvarer norrønt eyðsla 'ødselhet; ødeleggelse', avledet av eyði; se øde
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ha et overdrevent eller umåteholdent forbruk (av noe)
; være ødsel (med noe)
SITATER
  • intet er styggere end at ødsle og sløse med Guds gaver
     (Alexander L. Kielland Fortuna 60 1884)
  • vi har sandelig ikke havt det så, at jeg har kunnet ødsle
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 23 1879)
  • det føltes som en frihet å ødsle der vanlige folk sparer
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
ødsle bort/vekk
1 
kaste bort, vekk (penger, verdier) (til noe uverdig, tomt, unyttig)
2 
bruke opp, kaste bort (noe verdifullt eller uerstattelig til ingen nytte)
  • min gran! Du ødsler hen liig [geniene som ikke slapp frem] din høihed i dit skjulte hjem
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 289)
  • tabes spillet, er Deres [Brands] jordliv ødslet bort
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 112)
2 
poetisk
 (rundhåndet, gavmildt, sjenerøst) gi, skjenke (noe verdifullt, vakkert) (til noen som ikke fortjener eller bryr seg om å få det)
SITATER
  • ødsl ej paa [disse prosaiske menneskene] dine guddommelige vers
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 225)
  • jeg vil ei ødsle paa Thronder mit hvide smil
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 74)
  • jeg lot dig ødsle din kjærlighet paa mig
     (Sigrid Undset Jenny 301 1911)
  • hvad er helgenen, som jeg har ødslet mine ord paa?
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 226)
  • jeg vilde ødslet for din fot alverden
     (Sigrid Undset Ungdom 43 1910)
3 
strø om seg
SITAT
  • [naturen] ødsler med liv i alle former
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 91 1943)