ødsle
verb
MODERAT BOKMÅLødslet, ødslet, ødsling 
preteritum
ødslet
perfektum partisipp
ødslet
verbalsubstantiv
ødsling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`tslə]
ETYMOLOGI
trolig dansk form ødsle, til eldre dansk ødsel (substantiv),
tilsvarer norrønt eyðsla 'ødselhet; ødeleggelse', avledet av eyði; se øde
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
ha et overdrevent eller umåteholdent forbruk (av noe)
; være ødsel (med noe)
SITATER
-
intet er styggere end at ødsle og sløse med Guds gaver
-
vi har sandelig ikke havt det så, at jeg har kunnet ødsle
-
det føltes som en frihet å ødsle der vanlige folk sparer(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
ødsle bort/vekk
1
kaste bort, vekk (penger, verdier) (til noe uverdig, tomt,
unyttig)
-
den ryggesløshed, hvormed rigfolk ødsler væk millioner
2
bruke opp, kaste bort (noe verdifullt eller uerstattelig
til ingen nytte)
-
min gran! Du ødsler hen liig [geniene som ikke slapp frem] din høihed i dit skjulte hjem
-
tabes spillet, er Deres [Brands] jordliv ødslet bort
2
poetisk
(rundhåndet, gavmildt, sjenerøst) gi, skjenke (noe verdifullt,
vakkert) (til noen som ikke fortjener eller bryr seg om å få det)
SITATER
-
ødsl ej paa [disse prosaiske menneskene] dine guddommelige vers
-
jeg vil ei ødsle paa Thronder mit hvide smil(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 74)
-
jeg lot dig ødsle din kjærlighet paa mig
-
hvad er helgenen, som jeg har ødslet mine ord paa?
-
jeg vilde ødslet for din fot alverden
3
strø om seg
SITAT
-
[naturen] ødsler med liv i alle former