Det Norske Akademis Ordbok

ærendsgutt

ærendsgutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
gutt som har til yrke å gå ærend
SITATER
  • hr. Jessen var … til stor fornøielse for frøken Thorsen og ærindsgutten Reinert
     (Alexander L. Kielland Jacob 38 1891)
  • der er ærendsgutter – slusker, som lar pakker være pakker, mens paa bænkene med mandighet de røker cigaretter
     (Sigrid Undset Ungdom 47 1910)
  • han [ble] innhentet av en løpssterk ærendsgutt
     (Arvid Hanssen Ubåtnetter 56 1993)