åttring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; åttringen, åttringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åttringen
ubestemt form flertall
åttringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`t:riŋ]
ETYMOLOGI
sammentrukket form av åttæring
BETYDNING OG BRUK
1
særlig om nordlandske forhold
kyst- eller havbåt med fire eller fem par årer, av vekslende
størrelse og med forskjellig form og utstyr avhengig av tid og sted
SITATER
-
sexringer, ottringer lange
-
da han skulde reise, forærede kallen ham en ny ottring, fuld af mel og klaverdug og andre nyttige ting
-
de var hele seks mand paa hr. Dankort Steenbuks otring fra Sandøvær
-
det vedblev at komme kasser, tønder, folk og post iland fra åttringen
-
når [mørefiskerne] skulde ut på torskebankene eller på Storegga, brukte de åttringer(Rasmus Huse Fiskerliv i Møre fylke 14 1928)