løfting - Det Norske Akademis ordbok

løfting

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; løftingen, løftinger

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

løftingen

ubestemt form flertall

løftinger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[lø`ftiŋ]

ETYMOLOGI

av norrønt lypting, avledet av lopt 'loft, overrom', jf. loft

BETYDNING OG BRUK

om forhold i norrøn tid

opphøyet dekk i bakstavnen av (krigs)fartøy (hvor høvdingen og hans følge har sin plass)

SITATER

Kolbjørn stallare gik op i løftingen til kongen

(Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 227)
han stod i løftingen ved sit ror

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 403)
«Værg du løftingen lige godt, som jeg værger stavnen»

(Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 373 1899)
selv stod du i løftningen paa din galei

(Knut Hamsun Det vilde Kor 91 1904)

dekk over bakrommet i en båt

; løs overbygning på stor åpen fiskerbåt

SITATER

[i en fembøring] stak en søvnig fisker hodet ud af løftningen

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 84 1897)
der [steg] røk op fra rummet i løftingen

(Johan Bojer Samlede verker III 210)