Det Norske Akademis Ordbok

åsrygg

åsrygg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
øverste del av ås
 | jf. rygg
SITATER
  • overført
     
    mon det er den blanke lange aasryg af et skybjerg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 430)
  • [husmennene] bodde opunder aasryggene
     (Per Mork Høstbrand 45 1918)
  • maanen glir opover aasryggen
     (Johan Bojer Samlede verker I 189)
  • lange aasrygger
     (Carl Schøyen I Sameland 144 1924)
  • aasryggens spredte bjerkekjærr
     (Carl Schøyen I Sameland 69 1924)
  • oppaa aasryggen staar granskogen tæt, men oppe paa flatbygden gaar den over i løvskog
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 4 1925)
  • den skallete åsryggen … hvelvet seg uten et tre nord for gården
     (Thorvald Steen Den lille hesten 14 2002)
  • akkurat nå kjørte toget på nordsiden av en åsrygg
     (Dag Solstad 16-07-41 159 2002)
  • snart ville åsryggen bli omringet av sjø og isolere henne fra kontakt med omverdenen
     (Vibeke Løkkeberg Purpur 44 2002)