Det Norske Akademis Ordbok

åre

Likt stavede oppslagsord
åre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; åren, årer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åren
ubestemt form flertall
årer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
yngre, svak form, dannet av norrønt ár, muligens via nydannede flertallsformer
BETYDNING OG BRUK
redskap (tradisjonelt av tre) til å ro med, formet som et blad på et (langt) skaft
SITATER
  • de skal stige ut av sine skip, alle de som sitter ved årene, sjøfolkene og alle styrmenn på havet
     (Esek 27,29; 2011: roere)
  • han hæved en åre med bladet op og hug den i skægtens bund
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • Terje stod støttet til årens skaft
     (Henrik Ibsen Digte 97 1875)
  • otte mænd med hvilte årer sad som otte lig på bårer
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 132)
  • jeg vrikker med åren
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 34 1895)
  • et lidet vindgrèl havde de imellem; men aarerne maatte støt være ude
     (Jonas Dahl Cargadør Sahl 101 1905)
  • hans ryg læner sig frem, bøier sig bakover, regelmæssig som aandedræt, aarerne griper frem og tar taket ut
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 5 1922)
  • det var lapper som sat ved aarerne
     (Carl Schøyen I Sameland 180 1924)
  • [så] lægger han op aarene og stiger i land
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 71)
  • vi fælder en aare hver og glider tyst forbi hverandre
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 32)
  • storbåten er på vannet, med seks mann ved årene
     (A-magasinet 23.03.1929/3 Erling Winsnes)
     | fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
  • årer til en robåt lå fremdeles over takbjelkene
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 185 1988)
  • mer enn halvparten av [galeislavene] satt lenket til årene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
legge seg i/på årene
ro sterkt, av alle krefter
  • vi satte av og la os i årene så det skar ivei i det smule vann
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 106 1924)
  • ro! kommanderte Joakim, og alle mand la sig paa aarene
     (Knut Hamsun Landstrykere I 205 1927)
holde på årene
holde årer rolig i vannrett stilling og tvers ut
reise årene
reise alle årer opp i loddrett stilling (som æresbevisning for kongelig person e.l.)
legge alle årer til
skynde seg av alle krefter
; sette alle krefter inn (på)
legge inn/opp årene
 | legge årene inn/opp
1 
(løfte og) svinge årene inn i båten (og slutte å ro)
2 
overført
 avslutte virksomhet, aktivitet (særlig når man blir gammel)
; fratre en stilling, et verv
  • [i 1944 var han] en mann på 91 år. Men dermed la han ikke årene opp
  • nu da det pipler fram med barnebarn rundt omkring er vel tiden kommet til å legge årene inn
     (Aksel Sandemose Årstidene 1–6 (1999) 323)
3 
overført
 dø
  • da hun døde, la han inn årene bare en måneds tid etterpå
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 30 2023)
legge ut årene
 | legge årene ut
svinge årene ut (og være klar til å begynne å ro)
(gå) utenbords på årene
 (etter tradisjonen om Olav Tryggvason, som fortalt av Snorre Sturlason)
1 
gå, hoppe fra åre til åre som stikker ut fra (lang)skip
  • [Harald skal] have viist sin færdighed i at gaa udenbords paa aarerne af et fartøj, medens dette roedes, ligesom Olaf Tryggvessøn fordum
     (P.A. Munch Det norske folks historie II 732 1855)
  • jf.
     
    kong Olav gik langs aarerne udenbords, naar hans mænd roede paa Ormen
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 207)
  • en edel sport i likhet med våre forfedre som gikk utenbords på årene
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 113 1954)
2 
overført
 (drive) et farlig, risikabelt spill
  • de hadde jaget hinanden utenbords paa aarerne som en sier
     (Sigrid Undset Husfrue 249 1921)
liten årelignende fjel med påskrevne numre, brukt ved utlodning istedenfor loddsedler
SITAT
  • det var som vanlig salg av årer, og mange vant fine gevinster
     (ht.no (Harstad Tidende) 03.05.2006)