Det Norske Akademis Ordbok

åndsing

åndsing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; åndsingen, åndsinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åndsingen
ubestemt form flertall
åndsinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`nsiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ånds- i åndssvak med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig, brukt nedsettende om mentalt tilbakestående person og som skjellsord
SITATER
  • skriftet har opplagt litterære kvaliteter og kunne ikke under noen omstendigheter vært skrevet av den sære åndsingen alle [under rettssaken] hadde vitnet om at han var
     (Vagant 1998/nr. 1/34 Espen Stueland)
  • jeg er idioten, åndsingen, mongoen
     (Lars Ramslie Mikrokaos 312 1999)
  • et samfunn … der ingen blir uthengt som jævla homo, ape, eller åndsing
     (Harstad Tidende 31.10.2020/20)