Det Norske Akademis Ordbok

åndeløs

åndeløs 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd løs
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som snapper etter pusten (på grunn av anstrengelse)
; sterkt andpusten
SITATER
  • det var Morten som aandeløs og gjennemvaad styrtede ind
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 287)
  • «Nedenfor … vort … takkelloft … ved Rutland» … svarede Polly aandeløst
     (Jonas Lie Rutland 120 1880)
  • «Far, to hærskibe stevner hidind,» raabte hun aandeløst
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 23 1899)
1.1 
som holder pusten av spenning
SITATER
  • man lytted aandeløs
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 407)
  • Bisp Nikolas (åndeløs): «Brev –?»
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 86 1872)
  • hun stirret aandeløst paa kirken
     (Sigrid Undset Kransen 332 1920)
  • hvor så I dem sidst? spurgte Atlung åndeløst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 20)
  • jf.
     
    han hørte det åndeløse i sin egen stemme
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 157 1949)
  • åndeløst følger vi løperne i deres første konkurranse
     (Dag Solstad Roman 1987 94 1987)
1.2 
poetisk
 fylt av spent, dirrende stillhet
SITAT
  • så engstelig en fred, så åndeløse netter
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 87 1934)
2 
om følelse, situasjon, forhold e.l.
 fylt av sterk spenning, uro
SITATER
  • Simon ventet i aandeløs angst paa den dag da [Kristin] vel brøt aldeles sammen
     (Sigrid Undset Husfrue 451 1921)
  • en aandeløs forventning
     (Alexander L. Kielland Fortuna 248 1884)
  • åndeløs stilhed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 416)
  • det åndeløse øyeblikk, da en sveit med norske fly jog lavt over leiren
     (Nordahl Grieg Flagget 129 1945)
  • for det meste våknet han brått, hurtig, med et åndeløst sjokk, – slik som man gjør når man drømmer om ulykker
     (Jens Bjørneboe Blåmann 67 1959)