å preposisjon UTTALE[å:] ETYMOLOGI av norrønt á, jf. på av norrønt upp-á; jf. også sammensetninger som åkle, åbreisle, åsted, åsyn BETYDNING OG BRUK dialektalt på SITAT jeg rangled til skogs, la mig at å bag (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 31) | jf. att UTTRYKK ligge å velte se velte
