Det Norske Akademis Ordbok

ytterliggående

ytterliggående 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ytterlig; annet ledd presens partisipp av gå
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, om person
 som hevder, er tilhenger av et (politisk) syn, standpunkt i dets umodererte, (mest) vidtgående, dyptgripende form
; ekstrem
EKSEMPLER
  • en ytterliggående anarkist
  • ytterliggående grupper
SITATER
  • han [ble] en af de mest yderliggaaende blandt kammeraterne, og hans vilde paradoxer glimtede gjennom tobaksrøgen, naar vennerne sad sammen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 10 1884)
  • muntlig, sjelden
     
    hun er en yderliggaaende tyvemær
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 121 1917)
     | hensynsløs, durkdreven, av verste slag
  • denne advokaten var en ytterliggående humanist, en mann som virkelig elsket mennesket
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 270 1957)
  • de ytterliggående feministene
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 235 1988)
  • de ytterliggående liberalistene [har hevdet at] teatrene bør bære seg som andre bedrifter
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • i NRK og andre mediehus er dette en stadig pågående diskusjon: Hvem skal slippe til, og hvem er for ytterliggående til å få den anerkjennelsen det er å bli tildelt en plattform?
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 124 2024)
2 
om standpunkt, inngrep, tiltak e.l.
 vidtgående
; dyptgripende
; ekstrem
; radikal
EKSEMPLER
  • en ytterliggående reform
  • ytterliggående islamisme
SITATER
  • et ytterliggående standpunkt
     (Dagbladet 1951/57/4/4)
  • hun jaktet på en ytterliggående ensomhet
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • de mest ytterliggående utslagene av kommersialiseringen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)