yten
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y:`t(ə)n], [y:`d(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til yte
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
det å yte(s)
; evne til å yte
SITAT
-
ømhed [har] ej [fått] saa rig en yden, som syringen der, den fulde