Det Norske Akademis Ordbok

yster

yster 
substantiv
BØYNINGen; ysteren, ystere
UTTALE[y`stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av yste med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som (på ysteri, meieri) er beskjeftiget med fremstilling av ost
; person som har som oppgave å yste
SITAT
  • [det kom] en strøm av sveitsiske ystere og røktere til norske gårdsbruk
     (Henry Notaker Ganens makt 228 1993)