Det Norske Akademis Ordbok

yrvåken

yrvåken 
adjektiv
UTTALE[y:`r-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk yrvaken 'som fortsatt er omtåket av søvn'; jf. yr og våken
BETYDNING OG BRUK
lys våken
; spill våken
; oppspilt våken
SITATER
  • det går alle så, som kommer op under midnatssolen. Man blir så yrvåken
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 111)
  • [Sira Hallbjørn] seg nedover i smaa slag, speidende. Olav fulgte, oplivet og yrvaaken
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 199 1927)
  • de yrvåkne øine hang ved ham i halvlyset
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 169 1931)
  • en yrvåken lykke over å kunne trøste en som var ensom
     (Johan Borgen Lillelord 139 1955)
  • nær ved kvekket en yrvåken fugl på nattekvist
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)