Det Norske Akademis Ordbok

yngel

yngel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; yngelen, yngel
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
yngelen
ubestemt form flertall
yngel
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y´ŋ:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til yngle
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
kollektivt
 unger, avkom av dyr
1.1 
muntlig
 sjampinjongmycel brukt til formering i større kulturer
2 
sjelden, kollektivt
 barn
; etterkommere
2.1 
mest bibelspråk, nedsettende
 dårlig, usselt, elendig, foraktelig avkom (etter mindreverdige, dårlige foreldre)
2.1.1 
overført, brukt etter ord i genitiv som angir hvilken dårlige egenskap, onde makt e.l. avkommet stammer fra
2.2 
poetisk
 yrende, vrimlende mengde (av noe)
3 
enkelt (liten) unge av dyr
3.1 
nedsettende, om enkeltperson
 unge (av usle, dårlige foreldre)
kollektivt
 unger, avkom av dyr
 | jf. sammensetninger som biyngel, fiskeyngel, ørretyngel
EKSEMPEL
  • slippe ut yngel i elver og innsjøer
SITATER
  • en aarhøne jages med sin yngel til alle kanter
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 15 1850)
  • værner ikke ulven selv om sin yngel?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 173 1874)
  • bjørn jeg tog i Bragelund og ørns yngel med odd metted
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 156 1899)
  • den af disse æg udkrækne yngel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 259)
  • de har fisket med dynamitt i årevis! De har drept næsten alt som finnes av yngel
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 51 1958)
1.1 
muntlig
 sjampinjongmycel brukt til formering i større kulturer
sjelden, kollektivt
 barn
; etterkommere
SITAT
  • ak, I gamle norske fædre, strømmer eders yngels [blod] bedre?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 52)
2.1 
mest bibelspråk, nedsettende
 dårlig, usselt, elendig, foraktelig avkom (etter mindreverdige, dårlige foreldre)
SITATER
  • nu treder I [Israel] i eders fedres spor, en yngel av syndige menn
     (4 Mos 32,14; 2011: avkom av syndere)
  • kom hit, I trollkvinnens barn, I horkarls og horkvinnes yngel!
     (Jes 57,3; 2011: avkom av en ekteskapsbryter og en hore)
  • han hadde hugget ind i yngelen efter Tores frille
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 181 1925)
  • menigheden sad i stor skam over sin yngel
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 33 1923)
  • hvad der har været ret og rigtighed for gamle Dundas, kan saa sandelig være det for yngelet hans ogsaa!
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 252 1916)
2.1.1 
overført, brukt etter ord i genitiv som angir hvilken dårlige egenskap, onde makt e.l. avkommet stammer fra
EKSEMPEL
  • helvetes yngel
SITATER
  • I fejgheds yngel
     (Henrik Ibsen Catilina 76 1875)
  • hvad gør I her i solskinnet, på åben gade, I mørkets yngel?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 369 1873)
  • han rystede sine stærke arme udimod denne oprørets og løgnens lede yngel
     (Alexander L. Kielland Sne 39 1886)
2.2 
poetisk
 yrende, vrimlende mengde (av noe)
SITAT
  • elv bli’r ved aaers yngel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 250)
enkelt (liten) unge av dyr
SITAT
  • [man kan sette ut] 10 yngel pr. løpende meter
     (Drammens Tidende 1937/133/5/2)
3.1 
nedsettende, om enkeltperson
 unge (av usle, dårlige foreldre)
SITAT
  • du yngel unna hesteskjærer og en tæve!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 76 1908)