Det Norske Akademis Ordbok

ynge

ynge 
verb
BØYNINGynget, ynget, ynging
UTTALE[y`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ung; jf. islandsk yngja upp
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre yngre
; forynge
SITAT
  • utbruddet av sorgen yngte ham op på en måte
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 124 1943)
som s-verb, inkoativt
 
ynges
 bli, føle seg yngre
SITAT
  • som barn blandt børn kan ynges
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 187)