wu
substantiv
BØYNINGen / et; wuen 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
wuen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vu], [vo]
ETYMOLOGI
fra kinesisk
BETYDNING OG BRUK
variant av kinesisk språk som brukes i det østlige Kina
i området rundt Shanghai
| jf. kinesisk