kinesisk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; kinesisken 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
kinesisken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çine:´sisk]
ETYMOLOGI
substantivering av kinesisk (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
fellesbetegnelse for en rekke dialekter som utgjør den
sinittiske grenen av den sino-tibetanske språkfamilien
| jf. mandarin, kantonesisk
SITATER
-
kinesisk deles gjerne i syv store dialektgrupper, hvorav mandarin er størst (836 mill.) og er standardspråk i Kina, Taiwan og Singapore(uio.no (Universitetet i Oslo) 2013)
-
hvis kineseren [som er født i Norge] har kinesiske foreldre snakker han kinesisk(Vigdis Hjorth Et dikt til mormor 36 1990)