wrestling
substantiv
BØYNINGen; wrestlingen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wrestlingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´stliŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk wrestling 'fribryting', avledet av wrestle 'bryte'
BETYDNING OG BRUK
idrett
TV-sport hvor bryterne (som er skuespillere) gir inntrykk
av å være i voldelig slagsmål
SITATER
-
ingenting i wrestling er ekte. Ikke engang musklene(A-magasinet 13.07.1991/8)
-
han er wrestling-sportens ansikt utad(VG 14.03.1992/40)